(skrevet av Laurence Barton)

Kanin er, i motsetning det mange tror, et utmerket kjæledyr, og kan bli like mye en del av familien som en katt eller hund. Desverre blir altfor mange kaniner holdt utelukkende i bur, og da får den ikke vist seg fra sine beste sider. Slipper man den ut litt kan den dermed virkelig vise seg som det kjærlige flokkdyret den er, med masse personlighet og sterk flokk/familie-tilhørighet. Rent helsemessig er dette også en fordel da det styrker muskler og skjelett og bevegelse øker tarmfunksjonen. Med den økte kontakten man får med en frittgående kanin, kan man også lettere oppdage om den blir syk eller ikke trives.

Visse utfordringer er likevel knyttet til det å ha en kanin, som man ikke finner hos hund og katt. Noe så banalt som å løfte en kanin skal man helst gjøre på en spesiell måte, da kaniner har lett for å skade seg hvis man ikke gjør det riktig. Spesielt viktig blir da å lære barn å gjøre dette riktig, da et sprell i uerfarne barnearmer fort kan føre til et brukket ben, tann eller rygg. Slipper man den ut i huset, så skal man passe på at alle ledninger er godt plassert mot veggen og ut av kaninens allfarvei. Kommer den over en irriterende ledning i veien, vil den gjerne bite over denne for å rydde vei. Overraskende nok ender dette sjeldent i elektrisk støt, men heller anskaffelse av nytt elektrisk utstyr

Hvordan løfte kaninen din riktig:

Få en hånd på brystet mellom forbena, og en hånd under bakenden, og hold kaninen inntil deg. Er kaninen ennå ikke vant med å bli løftet eller hvis den er redd, kan den sprelle. Hvis du da likevel er nødt til å løfte den, kan det være lurt å flytte hånden på brystet til et tak rundt ørene og nakkeskinn samtidig, samtidig som du støtter under bakenden. Er den ikke vant med løft, er det best å bruke den første snille metoden, men da sitte på bakken og venne kaninen til dette – skulle den da klare å sprelle ut av armene dine faller den ikke langt.

Å kunne litt om mating av kanin er særdeles viktig. Kaniner er som mange andre gresspisende dyrearter: de må spise mye og ofte for å beholde helsen, og ikke minst for å slipe ned tennene, som vokser hele tiden, hele livet. Det eneste som egentlig oppfyller kravene til både god tannslitasje, riktig fiberinnhold for god fordøyelse og riktig mengde kalsium og fosfor, er gress eller høy. Ikke så rart ettersom hovedfødet til kaninen i naturen er gress. Pellets, grønnsaker (unngå for mye kålvekster) og frukt og evt mineralstein i moderasjon kan være god tilleggsnæring med viktige vitaminer og mineraler, men hovedparten av det kaninen spiser skal altså være god kvalitet gress og andre grønne spiselige bladvekster – tørket eller ferskt. Unngå tørrfor 'mixer' med forskjellige biter – kaninen velger ut de søteste og lar de sunneste bitene ligge igjen.

Kaninen hører ikke så godt etter når du forteller den hva den skal spise, så det tryggeste er følgende:

1) Skaff til veie god kvalitet høy (det skal lukte godt og ferskt, se grønt og ikke blasst ut, og ikke støve for mye) evt fersk gress om sommeren (en viss tilvenningsperiode skal til hvis den ikke er vant til ferskt gress). Dette bør kaninen har fri tilgang til.

2) Suppler med mindre mengder grønne bladvekster som persille, gullerotblader, løvetann, brennesle (tørket), ryllik mm. Kvister i ny og ne gir kaninen noe å sysle med og sliter godt på fortennene.

3) Fersk vann

4) Så kan man supplere med litt pellets, grønnsaker, og i mindre grad frukt, men pass på at det kun finnes høy/gress i buret mesteparten av dagen. Er det alltid en gulerot eller pellets i buret , vil den heller spise det dagen lang enn tørt gress (litt som oss på den måten). Tørre brødskorper skal man være spesielt forsiktig med: det er en myte at dette holder tennene i orden, og det inneholder altfor mye lettfordøyelige karbohydrater.

5) Mineralstein i buret kan hjelpe, men er ikke nødvendig hvis rådene ovenfor følges.

På denne måten sikrer du riktig kosthold, god fordøyelse, og unngår problemer med tennene.

Markjordbærblader    Løvetannblader        Gress!

Gulrotblader

Pellets                         Høy, kun god kvalitet                                                                                                                      

Som et byttedyr er kaninen konstruert slik at den forsøker å skjule at den er syk. Den sitter kanskje bare helt stille i et hjørne og ser nusselig ut. Har den smerter, kan man noen ganger høre at den gnisser tenner. Slik kan det se ut med tannbyll eller forstoppelse i tarmen. Da bør man helst komme seg til en veterinær så fort som mulig. Andre mer synlige sykdommer er øyebetennelser som ofte har opphav i tårekanalen og tannfeil, flass og kløe som kan være pga midd, avføring rundt endetarmsåpningen grunnet diare eller like ofte pga at den ikke spiser den bløte del av avføringen sin pga andre plager som vondt i ryggen, vondt i munnen, eller sår rundt endetarmen. (koprofagi = å spise sin egen avføring, en nødvendighet hos kanin som har både bløt og har avføring. Den bløte delen spises og fordøyes en gang til for å få ut all næringen. Den spises rett fra endetarmsåpningen).

Kaniner som ikke holdes riktig kan sprelle ut av armene på en uforsiktig eier og dermed lande hardt og brekke et bakben, fortennene, eller til og med ryggen. Nedenfor er et knippe bilder av forskjellige sykdommer hos kanin.

Normale fortenner; bør sjekkes jevnlig av eier

Overvekst av fortenner; her kan det være                              overvekst av kinntenner også

Tannbyll

Øyebetennelse - utelukk tannproblem hos veterinær

Flueangrep-larver i pelsen i bakparten, lever i sår

Flass og hårtap-ofte pga pelsmidd!

Pelsmidd i mikroskopet

Mellomørebetennelse eller                                       balansenerveproblemer, holder hodet på skakke